Fra tre til en arbeidsgiver

Standard

Tidlig på 1950-tallet slo tre Oslo-aviser seg sammen på distribusjonssida, og avisbudene fikk ny arbeidsgiver. Avisbudene fryktet arbeidsløshet, men fikk til ordninger som hindret det.

Avisbud klar for tur ca 1950

Avisbud i Oslo klar for utflukt i begynnelsen av 1950-tallet. I bakgrunnen ser vi Torggata bad, og Samfunnhuset til høyre.

I dag opplever arbeidsfolk harde krav ved sammenslåinger av bedrifter. Ofte fører det til innskrenkinger og oppsigelser. Stordriftsfordelene skal gi mer penger på bunnlinja. En annen erfaring gjorde avisbudene i Oslo tidlig på 1950-tallet.

Fram til begynnelsen på 1950-tallet hadde hver avis sin egen distribusjon, og budene i Oslo ansatt i den enkelte avis. Men Arbeiderbladet, Morgenposten og Morgenbladet hadde kommet fram til at de ville danne et felles distribusjonsselskap som startet opp 1. januar 1953. Aftenposten fortsatte med sin egen distribusjon.

Avisbudenes Forening, som ikke hadde noen forbundstilknytning på det tidspunktet, men var direkte tilsluttet Oslo faglige samorganisasjon, fryktet i en slik situasjon at det skulle bli arbeidsløshet blant medlemmene. Men forhandlinger mellom bedriftene og avisbudene gjorde at begge parter ble tilfreds.

Det nye distribusjonsselskapet skulle spre aviser til abonnenter i Oslo og Bærum. Ingen fikk sparken, og 513 avisbud ble ansatt. Et personalutvalg ble nedsatt med like mange fra hver av partene i de tre avisene, men avisbudene var sikret flertall i utvalget da også fagforeningen hadde en representant i utvalget. Det ble også satt ned en voldgiftsnemnd som skulle avgjøre uenigheter mellom bedriften og avisbudene. Også her hadde de fagorganiserte flertall da Oslo faglige samorganisasjon var med. Avisbudene hadde altså relativ god kontroll på utviklinga i det nye selskapet.

Tariffavtalen for det nye selskapet ble forhandlet fram i 1952 og ga både lønnstillegg og andre forbedringer. I et felles skriv fra de tillitsvalgte for avisbudene og bedriftene ble det understreket at det «gjennom de omfattende overgangsbestemmelser er budenes interesse søkt ivaretatt så langt som mulig, og ellers har det vært maktpåliggende å legge forholdene til rette for ensartede, solidariske og tilfredsstillende arbeidsforhold.»

De tre fagforeningsklubbene fungerte fram til 18. november 1953 da et felles møte av alle avisbudene dannet én klubb i selskapet. Ester Larsen fra Morgenposten ble valgt som første klubbleder, hun hadde markert seg som en uredd tillitsvalgt og tidligere også vært streikeleder. Etter at Avisbudenes Forening i 1956 ble med i Oslo Transportarbeiderforening var hun en periode med i styret i denne fagforeningen. Larsen var også delegat på et par av Transportarbeiderforbundets landsmøter.

En av de virkelige veteranene i Avisbudenes Forening, Hanna Andersen, ble i 1953 takket av som klubbleder i Arbeiderbladet. Hun hadde vært avisbud i avisen siden 1903, og bortsett fra et par år på 1920-tallet hadde hun vært klubbleder for avisbudene siden stiftelsen i 1917.

Avisbud Aftenposten ca 1950

En del av avisbudene i Aftenposten samlet til sosialt lag rundt 1950. De ble ikke med i det nye distribusjonsselskapet i 1953. I dag skjer all distribusjon til abonnentene på aviser i Oslo gjennom Aftenposten Distribusjon.

4 thoughts on “Fra tre til en arbeidsgiver

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s