EØS gir økt makt til bedriftseierne

Standard

KK 9.10.2015

Å sikre faglige rettigheter, den norske modellen med trepartssamarbeidet uten å knytte dette til kamp mot EØS, er som å ville styrke tariffavtalene uten streikerett.

Dette innlegget er skrevet av Rolf Bersås, leder av LO i Stavanger og omegn, John-Peder Denstad, leder av LO i Trondheim og Roy Pedersen, leder av LO i Oslo. Det sto på trykk i Klassekampen i dag, fredag 9. oktober.

———-

Arbeidsrettens avgjørelse i den såkalte Langset-saken fra mars i år åpner opp for at leiefirma slipper unna tariffavtalenes bestemmelser (og allmenngjøringsvedtaket) om utetillegg, reise, kost og losji. Det gjøres enkelt ved å etablere seg i ei postkasse eller en brakkerigg utenfor verftsindustriens bedriftsporter.

Leiefirma produser ingenting. De profitterer på arbeidsformidling ved å skaffe industrien og byggebransjen underbetalt arbeidskraft. Leiefirmaenes omfang må begrenses ved at kravet om lønn mellom oppdrag innfris. EL & IT Forbundets landsmøte i mars gikk inn for å stoppe denne «Kjosifiseringen» av arbeidslivet ved at Stoltenberg I-regjeringens frislipp av leiefirmaene i 2000 reverseres.

Vil det være mulig å reversere frislippet av leiefirmaene uten kamp mot EØS?

ESA overvåker at Norge følger EØS avtalen. ESA har rettet en henvendelse til regjeringen om hvorvidt det finnes tariffavtaler som bryter med vikarbyrådirektivets krav om full legalisering av leiefirma. LO har i sitt høringssvar avvist dette. NHO har konkludert annerledes. LO-kongressen vedtok i 2013 at «ILO konvensjoner, norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning må gis forrang foran EU regler. En slik forrang må avklares mellom EØS avtalens parter». LO henviste beklageligvis ikke til dette vedtaket i sitt høringssvar. Er det greit at ESA overprøver norske tariffavtaler?

I LOs handlingsprogram står det «Sterke fagorganisasjoner er en sentral aktør i det sivile samfunn, og bidrar til en mer rettferdig fordeling av godene». En rapport fra Det internasjonale pengefondet (IMF) slår fast at hovedårsaken til økte forskjeller i verden skyldes en svekket fagbevegelse (Le Monde Diplomatique, april 2015). Regjeringer i EU- land anser at arbeidskraft er en eksportvare. Tiltak mot sosial dumping anses som handelshindringer. Polen har klaget allmenngjøring av Bussbransjeavtalen inn til EU-kommisjonen, i håp om at underbetaling av polske og baltiske bussjåfører i Norge kan fortsette. Vi ser en synkende organisasjonsgrad og en oppløsning av det organiserte arbeidslivet.

Fagbevegelsen kan ikke opprettholde sin nåværende styrke med fortsatt sosial dumping og bedriftseiernes økte muligheter til å omgå tariffavtalene. EØS svekker fagbevegelsens styrke til fordel for bedriftseierne. Og EU-kommisjonen, den europeiske sentralbanken og IMF har i konfrontasjonen med Hellas fått gjennomslag for at sosialdemokratisk motkonjunkturpolitikk er forbudt. Kan norsk fagbevegelses styrke opprettholdes med den ekstreme kapitalismen som nå utvikler seg?

Den 5. mars 2013 kom verftsdommen i Høyesterett, to måneder før LO-kongressen. Spørsmålet var om det var lov å allmenngjøre reise, diett og losji. Borgarting  lagmannsrett hadde bedt om en rådgivende uttalelse fra EFTA-domstolen, som konkluderte med at en slik allmenngjøring var i strid med EØS-avtalen. Lagmannsretten sa at det var lov, det samme sa Høyesterett. I Høyesterett uttalte LOs advokat Håkon Angell at det var «den mest prinsipielle saken som har vært til pådømmelse i nyere tid. Den har nok sprengkraft i seg til å gjøre fremtidig bruk av allmenngjøringsordningen irrelevant, til varig å endre den norske forhandlingsmodellen og vil også kunne true de tariffestede rettigheter som er nedfelt i tariffavtalene.» Et tap vil kunne «åpne opp for underbetaling av utenlandsk arbeidskraft i et omfang vi ikke tidligere har sett.» I en artikkel i Klassekampen 7. februar 2013 uttalte Fellesforbundets leder Arve Bakke: «Sier Høyesterett at EU-retten går foran et grundig knesatt prinsipp i norsk arbeidsliv, blir det ikke bare reforhandling av EØS-avtalen – da blir det mer. Da er ikke EØS-avtalen god nok for Norge.» ESAs varslede omkamp om allmenngjøring ved skipsverftene krever at LO synliggjør det nevnte kongressvedtaket og ikke lar det fortsatt ligge i skuffen.

Enkelte forbundsledere og tillitsvalgte hevder at det ikke går an å gjøre noe med EØS-avtalen. Det er defensivt å ikke ville diskutere alternativer til avtalen.

Virkeligheten har ført til at parolen «ut av EØS» får økt oppslutning blant fagforeninger og tillitsvalgte, noe som siden i fjor er bekreftet av landsmøtevedtakene i Transportarbeiderforbundet, EL & IT Forbundet og FO. Å sikre faglige rettigheter, den norske modellen med trepartssamarbeidet uten å knytte dette til kamp mot EØS, er som å ville styrke tariffavtalene uten streikerett!

One thought on “EØS gir økt makt til bedriftseierne

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s