Egen fagforening for bussjåførene ga nye muligheter

Standard

OOBF styret 1965

I 1965 møtte bussarbeidere for første gang på landsmøtet i Transportarbeiderforbundet med representanter fra en egen fagforening

Fra 1. januar 1964 hadde bussarbeiderne i Oslo-området sin egen forening, Oslo og Omegn Bussarbeiderforening (OOBF). Ledelsen i Transportarbeiderforbundet hadde etter flere års strid, akseptert at yrkesgruppa brøt ut av Oslo Transportarbeiderforbund og dannet sin egen fagforening i forbundet.

Ny posisjon

Å representere en egen fagforening ga en helt annen posisjon enn det å være en del av noe mye større som jo Oslo Transportarbeiderforening var.

Bussarbeiderne i Oslo, og andre steder i landet, hadde vært representert på tidligere landsmøter i Transportarbeiderforbundet, men da kun med en representant i en større delegasjon. På landsmøtet i 1965 møtte det tre delegater fra Oslo og Omegn Bussarbeiderforening: Walter Kolstad, Kåre Andersen og Knut Gunnestad. De var ikke til å komme utenom, verken i debatten eller når det skulle velges folk til tillitsverv.

Hvilken saker tok delegatene fra Oslo og Omegn Bussarbeiderforening opp på landsmøtet i 1965, det første de var på etter å ha blitt herre i eget hus? Foreningen hadde på forhånd sendt inn tre forslag, og jobbet hardt for å få dem gjennom på landsmøtet.

Fikk støtte

Det første forslaget gikk på at Transportarbeiderforbundet måtte kreve endring i arbeidervernloven slik at bussarbeiderne også ble godkjente skiftarbeidere. I motsetning til skiftarbeidere som hadde to- eller tre-skiftordninger, kunne bussarbeiderne ha fem-skiftordning eller mer, til alle døgnets tider og på alle årets dager. Uten skifttillegg. Etter en kort debatt ble forbundsstyrets innstilling vedtatt: Oversendelse til LO og behandling i den nedsatte arbeidstidskomite.

OOBFs andre forslag dreide seg om å opprette distriktsstyrer for bussarbeiderne, blant annet for å involvere medlemmene mer. I forslaget lå det også en kritikk av det rutebilkartellet som LO hadde opprettet i 1959. Interessen for forslaget var stort på landsmøtet, og debatten dermed lang. Forbundsstyret støttet ikke forslaget. Men etter behandling i redaksjonskomiteen samlet landsmøtet seg om et enstemmig vedtak, som bussdelegatene fra Oslo var godt fornøyd med.

For forbundsvist oppgjør og aktivitet

Foreningens tredje forslag fikk støtte fra forbundsstyret og ble enstemmig vedtatt. OOBF hadde opplevd at Arbeidstilsynet hadde gitt dispensasjon fra helligdagslovgivningen, noe som ga både færre fridager og lønnsforringelse for bussjåfører. Dispensasjoner fra Arbeidstilsynet hadde også hindret overtidsbetaling på slike dager, forklarte foreningen.

Ellers brukte foreningsleder Walter Kolstad landsmøtets talerstol til kraftig å ta til orde for forbundsvise tariffoppgjør: «Vi vet alle sammen at på den enkelte arbeidsplass møter vi atskillig større passivitet overfor fagbevegelsen ved et fellesforslag i forhold til tarifforslag i den enkelte gren. (…) Vi skal være klar over at den store ting som skjer ved forbundsvise oppgjør er en sterk oppgang i aktiviteten i de enkelte foreninger. Og den har fagbevegelsen som sådan ikke råd til å miste. De fleste av de overenskomster som vårt forbund har opprettet tilhører vel lavlønnsfagene. Jeg mener at landsmøtet helt og fullt bør gå inn for forbundsvise oppgjør. Og tidspunktet er nå inne til også å si klart fra overfor de kommende myndigheter at vårt forbund ikke har råd til å ta hensyn til indeksutslag når vi setter opp våre framtidige krav. Med andre ord: Vi har ikke råd til å subsidiere landet på bekostning av våre lønns- og arbeidsvilkår i forhold til andre og bedre lønnede fag i samme sektor.»

Bussfolk i forbundsstyret

Fram til 1973 var det slik at alle medlemmer i NTFs forbundsstyre måtte komme fra Oslo-foreningene. De to andre foreningene, Oslo Transportarbeiderforening og Oslo Bryggearbeiderforening, hadde delt plassene mellom seg, men måtte på landsmøtet i 1965 gi fra seg en plass hver, slik at de tre Oslo-baserte foreningene ble representert med to hver i forbundsstyret.

Formann Walter Kolstad og nestformann Kåre Andersen ble begge valgt inn i forbundsstyret i 1965, verv de hadde til de ble fastlønnede tillitsvalgte i Transportarbeiderforbundet. Knut Gunnestad ble valgt til vara i forbundsstyret.

Også på andre måter ble det å ha sin egen fagforening utnyttet til beste for bussarbeiderne. Ingen andre enn dem sjøl kunne avgjøre hva slags saker som skulle reises og hva som skulle prioriteres på et landsmøte.

På bildet over det første styret i Oslo og Omegn Bussarbeiderforening. Foran fra venstre: Kåre Andersen (nestformann), Harry Halstensen (sekretær), Walter Kolstad (formann), Kristian Nordli og Anna Pedersen. Bak fra venstre: Kåre Pedersen, Arne Veiby og Harald Freitag (kasserer). Foto: Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek.

One thought on “Egen fagforening for bussjåførene ga nye muligheter

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s