Fra 4 til 13 tariffavtaler

Kamp nytter. Det dokumenterte 80 grossistarbeidere for 81 år siden.

Nærmeste nabo til Oslo Bryggearbeideres Forening er Fiskehallen på Vippetangen. Hallen, som sto ferdig i 1933, har sin historie. Også i klassekamp.

Fiskehallen var altså åpnet i 1933, og 13 fiskegrossister holdt til der. I tillegg til hallen hadde fiskegrossistene store kummer i sjøen utenfor der fisk ble levert og oppbevart.

Oslo Transportarbeiderforening hadde ansvar for å organisere grossistarbeiderne, og hadde tidlig etter åpningen tariffavtale med fire av de 13 grossistene. Til sammen var det rundt 80 ansatte i de 13 bedriftene, som helst ville de unngå fagorganisasjonen. Stadig ble det dannet nye selskaper og salgsringer.

Fiskehallen i Oslo, 1930-tallet. Foto: Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek

I Fiskehallen var aktiviteten stor, bilene ble lastet opp inne i hallen.

Men fagforeningen jobbet godt, og i løpet av det første året hadde de aller fleste grossistarbeiderne organiserte seg. Krav om tariffavtale ble derfor reist også overfor de ni grossistene som ikke hadde.

Bedriftene nektet å undertegne avtaler med blant annet 65 kroner i ukelønn. Den 5. desember 1934 gikk grossistarbeiderne i samtlige selskaper til streik. Streiken ble veldig effektiv, og alle fiskegrossistene bøyde av allerede etter tre dager, og inngikk tariffavtale.

Tariffavtalen betydde også at det ble organisasjonsplikt på Fiskehallen (som var vanlig på den tida). Seks streikebrytere måtte slutte, og en tidligere tillitsvalgt som hadde fått sparken fikk jobben sin tilbake.

Året etter kom Hovedavtalen på plass etter forhandlinger mellom Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon (som LO het da) og Norsk Arbeidsgiverforening (som NHO het den gang).