Besøksforbud mot streikende arbeidere er en trussel mot demokratiet

Standard

Blokade Tromsø natt 31.3.2016

Blir besøksforbud enda et middel NHO kan bruke mot streikende arbeidere, eller vil tingretten avvise et slikt inngrep på fagorganisertes faglige og demokratiske rettigheter? Jeg velger å tro at NHOs forsøk på å innskrenke streikeretten vil havarere i Nord-Troms tingrett.

Jeg har tidligere skrevet om at NHO og NorLines krever besøksrett for havnearbeiderne på kaia som kalles Prostneset i Tromsø. I artikkelen kan dere lese noe om hvorfor politiet i Tromsø avviste begjæringen om besøksforbud. Og om hvorfor NHO og NorLines ber tingretten om besøksforbud, de klagde politiets avslag inn til tingretten i Nord-Troms.

Les: Nok et angrep på havnearbeidernes streikerett

Les også: Havnearbeidere mot sosial dumping og et råere arbeidsliv

Jeg skal i denne artikkelen derfor fortelle noe om hva NorLines og NHO framførte i retten 29. mars. Men først kort om besøksforbud: De fleste av oss har en oppfatning av besøksforbud slik at det blir brukt når en konkret person er en trussel overfor en annen konkret person. Ikke i en arbeidskonflikt der streikevakter blokkerer og aksjonerer mot en bedrift som er streikerammet. En sak som kan likne på denne ble da heller aldri vist til fra NHOs advokat i tingretten. Det nærmeste eksemplet han kunne vise til var fra Lillestrøm der en person var gitt besøksforbud på fotballstadion og alle restauranter og skjenkesteder i Skedsmo kommune.

Bildet over er tatt på nattblokaden 31. mars, samme dag som advokaten til NHO/NorLines fant det for godt å sende et nytt prosesskrift til tingretten, to dager etter at besøksforbudet ble behandlet. Flere uortodokse metoder er brukt for å få besøksforbud.

Altså er dette en rettslig prøvestein på om streikende arbeidsfolk i framtida også skal kunne bli dømt til besøksforbud under en konflikt. Et besøksforbud i Tromsø vil flytte grensene for streikeretten, faglige rettigheter, ytringsfriheten og demokratiet. Noe som vil være fullstendig uakseptabelt.

Hvilke anklager ble ført i marka mot oss sju som det er krevd besøksforbud for? Gjennom mange flere enn 100 blokader.

Skriftlig la NHO og NorLines fram en rapport fra august 2014 fra en vekter som kunne fortelle at han som hadde kommet i en klem ved porten. Saken ble raskt etter hendelsen avsluttet med et møte mellom vekteren og bryggearbeiderne, fortalte et vitne. Det ble også vist fram et bilde der en streikevakt skal ha dyttet bort noen gjerder med truck.

I retten brukte NorLines og NHO to vitner for å beskrive de hendelsene som skal gi grunn nok til besøksforbud. Den første var distriktssjef Cecilie Steffenakk som fortalte om skade på et vindu og en ødelagt hengelås. Hun fryktet konfrontasjon, og de ansatte hadde påkjenninger over lang tid som hun var bekymret for kunne føre til at de ble sjuke. Kronargumentet hun kom med var at ikke Tromsø havn ikke ville sende folk ned på Prostneset for å konfrontere aktivistene.

Da Steffenakk ble konfrontert med om noen av oss sju hadde vært med på det hun anklaget oss for, måtte hun medgi at ingen av oss kunne knyttes til noe av det.

Vitne nummer to var arbeidende formann i NorLines på Prostneset, og en av dem som flest ganger hadde truffet på streikevaktene. Han fortalte om to episoder hvor aktivister hadde henvendt seg til andre av de som jobbet der, de skal ha blitt snakket til. På spørsmål fra NHO-advokaten om det hadde vært fulle aktivister på blokadene kunne han ikke bekrefte det. En tilreisende hadde kalt han for drittsekk, og hadde også fått slengt andre bemerkninger til seg: Judas, blodhore og annet som han ikke kunne huske hva var. Men, det brydde han seg ikke om.

Også dette vitnet måtte bekrefte at ingen av oss sju som sto i fare for å få besøksforbud hadde vært med på noe av det han fortalte.

Mye konkret kunne ikke besøksforbud-tilhengerne bidra med i rettsalen. I hvert fall ikke mye som kan rettferdiggjøre besøksforbud under en arbeidskonflikt.

Det kan virke desperat når en bedrift ber om besøksrett under en arbeidskonflikt. At NHO støtter et slikt framstøt forteller oss at det der i huset ikke finnes grenser for hva de er i stand til for å stoppe arbeidsfolk som ikke lar seg true til taushet. Jeg tror ikke at de er desperate. Framstøtet for å pålegge streikende besøksforbud er et bevisst og planmessig anslag for å skremme og gjøre det vanskeligere å stå imot. Kanskje tror de at potensielle støttespillere vil trekke seg tilbake og passiviseres. Men jeg tror NHO har forregna seg.

Skulle vi sju få besøksforbud er jeg sikker på at reaksjonen blir kraftig fra grunnplanet i fagbevegelsen. Solidariteten med havnearbeiderne vil vokse, kampviljen vil bli større. Kanskje til og med ledelsen i LO endelig vil se hva NHO i dag står for, at de stadig forsøker å innsnevre grensene for streikekamp.

Men jeg tror altså ikke at tingretten i Nord-Troms vil gå med på innskrenking av bevegelsesfriheten vår, men holde med politiet i byen som avviste begjæringen om besøksforbud.

Solidaritet med havnearbeiderne!

Følg meg gjerne på bloggen.

2 thoughts on “Besøksforbud mot streikende arbeidere er en trussel mot demokratiet

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s