Avisbudene: 60 år i Transportarbeiderforbundet

Standard

avisbud_1986

HISTORIE. Det tok 103 år fra avisbudene dannet fagforening til de fikk sin landsomfattende tariffavtale i år 2000. Og visste du at avisbudenes kamp mot søndagsaviser ble kronet med seier i april 1919, et forbud som ikke ble opphevet før etter nærmere 70 år.

I dag kan avisbudene i dette landet feire et jubileum: 1. desember 1956 har avisbudene vært en del av Norsk Transportarbeiderforbund.

Avisbudenes Forening ble stiftet 30. desember 1897. 10-15 avisbud i avisa Morgenposten møttes hos Amalie Pedersen i Dælenenggata 35 og danna fagforening. Disse kvinnene var husmødre i arbeiderklassen som distribuerte aviser for å bidra økonomisk i en slunken familiekasse. I år er det altså seksti ar siden denne yrkesgruppa sluttet seg til Norsk Transportarbeiderforbund.

Bildet over: Avisbud, og mangeårig leder i Avisbudenes gruppe, Liv-Berit Johnsen får aviser ulevert til distribusjon en vinternatt i 1986.

De 59 første årene var foreningen faglig sjølstendig, bortsett fra et kort opphold i Arbeidsmannsforbundet i 1909, men kontingenten ble for høy for lavtlønte avisbud. Foreninga var direkte tilsluttet Oslo faglige samorganisasjon det meste av tida før de ble med i Transportarbeiderforbundet.

Arbeiderklassens kvinner

I en tidlig beretning fra foreningen het det at avisbudene «…kom fra østkantens store kaserner, trætte og utslitte av den lange arbeidsdag. Først var det å komme op om morgenen ved 4-5 tiden, gjøre istand mat til manden og barna og saa skynde sig ned i avisekspeditionen for efter lang ventetid at faa sin avisbunke og gaa rundt i husene med. Mørkt var det om vinteren, sjelden lys i trappeopgangen, og hjemme ventet de mindste barna paa at mor skulde komme hjem og gjøre dem istand til at gaa paa skolen.»

I flere tiår var det en rein kvinnefagforening og med i Arbeiderpartiet helt fra starten, en rekke av de medlemmene nedla et stort stykke arbeid i partiets kvinnebevegelse.

Kamp mot søndagsaviser

Helt unge mennesker regner sikkert med at det alltid har vært søndagsaviser i Norge. Men ikke før på 1980-tallet ble det igjen lovlig å trykke aviser natt til søndag, og dermed ble det mulig å utgi aviser også på denne dagen. På det meste var det vel om lag 15-20 søndagsaviser her i landet, men i dag er det kun VG og Aftenposten som er igjen og gir ut aviser sju dager i uka.

I motsetning alle andre jobbet avisbud sju dager i uka da Avisbudenes Forening startet arbeidet med få avisfrie søndager. Kampen startet 1. mai 1911 da avisbudenes fagforening gikk med parolen: Bort med Søndagsavisen. Vi fordrer Søndagen fri.

avisbud-vi-fordrer-sondagen-fri

Demonstrasjonsfanen som ble brukt under kampen mot søndagsaviser, første gang 1. mai 1911.

Mandag 14. april 1919 ble det vedtatt en kongelig resolusjon som gjorde slutt på søndagsaviser. Riktignok ble det i resolusjonen gitt en mulighet til å søke dispensasjon. Flere aviser søkte, men ingen av søknadene ble innvilget. Søndagsavisenes tid var forbi i dette landet, helt fram til Dagbladet på nytt ga ut søndagsavis i siste halvdel 1980-tallet.

Vil du lese mer om denne kampen kan du lese: 1. mai, søndagsaviser og avisbud.

Klubber dannes etterhvert

I de første åra besto Avisbudenes Forening først og fremst av bud fra Morgenposten. Etter vært sluttet avisbud fra andre aviser opp om foreningen og besto av medlemmer også fra Social-Demokraten, Aftenposten, Tidens Tegn, Ørebladet, Norges Handels- og Sjøfartstidende, Verdens Gang, Norske Inteligenssedler og Hjemmet. Avisbud fra andre avisbud kom til seinere.

I de to første tiåra var det foreningen som gjaldt, alle forslag om å danne klubber i den enkelte avis ble slått tilbake. Men i 1916 tok avisbudene i Social-Demokraten seg til rette og danna arbeidsplassklubb. Resten av avisene kom etter i åra som fulgte. Det er i denne prosessen vi møter det første mannlige avisbud, da budene i Aftenposten stifter klubb i 1926 og velger Rudolf Kringler som leder. Stifterne av foreningen, avisbudene i Morgenposten, strittet imot å danne klubb. Men i 1929 beit de i det sure eplet. Fra da av ble det obligatorisk med klubb på arbeidsplassen. Budene i Morgenbladet stiftet også klubb i 1929, Dagbladet i 1930 og Handel- og Sjøfartstidende i 1931. Omorganiseringen var fullført.

Har du lyst til å lese om «Feriehjem for slitne husmødre», som åpnet i 1920, og som Avisbudenes Forening var en av pådriverne til og en av eierne av, finner du en artikkel bak denne linken.

På 1930-tallet, og fram til midt på 1950-tallet spilte klubbene en viktig rolle i Avisbudenes Forening. Blant annet da alle avisene i Oslo, bortsett fra Aftenposten, slo sammen avisdistribusjonen i Oslo og dannet Distribusjonssentralen i 1953. Fra dette året var det bare to selskaper som distribuerte aviser til abonnentene, fram til Aftenposten tok over all avisdistribusjon på 1980-tallet.

Smuldrer opp

På topp var det om lag 1100 medlemmer i Avisbudenes Forening, ved starten av andre verdenskrig i 1940. I 1948 var medlemstallet rundt 1000. Da foreningen gikk inn i Oslo Transportarbeiderforening i 1956 hadde den 650 avisbud som medlemmer.

Her kan du lese om omorganisering av avisdistribusjonen i Oslo på begynnelsen av 1950-tallet.

Det som etter 1. desember 1956 het Avisbudenes Gruppe ble gjennom de neste 25 åra stadig færre. I 1980 var det 273 medlemmer igjen, og da er det inkludert pensjonister. Det var ikke mye kraft igjen av Avisbudenes Gruppe, det meste dreide seg om sosialt samvær.

avisbud_1954

En del av de eldre avisbudene samlet til sosialt lag i 1954.

For å vise noe av stoda i disse åra kan vi sitere en ung mann, Aage Scott Olsen, da han i 1973 prøvde å bli medlem i avisbudgruppa: «Jeg hadde sett at Avisbudenes Gruppe skulle ha medlemsmøte, og møtte opp på møterommet i Oslo Transportarbeiderforening for å melde meg inn. Det jeg opplevde var at de ikke hadde tid til å snakke med meg fordi de skulle ha lotteri. De seks sju eldre damene som var tilstede inviterte meg ikke engang til å sitte ned. Jeg gikk før fem minutter var gått.» Åge Scott Olsen ble medlem cirka 10 år seinere.

Ny vekst

1980-tallet ble et tiår i vekst for avisbudene. Fra å være få, dårlig organisert og deltidsansatte i en bransje der utfordringene var mange, kom det til en stor gruppe unge menn som levde av å distribuere aviser. For denne gruppa var det viktig å ha gode betingelser, både lønnsmessig og sosialt. De fagorganiserte seg og tok tak i utfordringene.

Gjennom tariffoppgjørene i disse åra ble mange lært opp og mobilisert i fagforeningsarbeid. I 1989 ble det valgt et klubbstyre bestående av mange folk som hadde avisbudjobben som heltidsjobb. I 1991 ble de to tariffavtalene i Aftenposten distribusjon slått sammen til én, og planlegginga til nye steg i det faglige arbeidet startet.

Tre streiker og tariffavtale

I 1994 ble den første tariffstreiken i Aftenposten distribusjon gjennomført med en svært godt resultat, og klubben fikk ny kraft. Etter tre uker i streik kom seieren der bedriften måtte gjøre store innrømmelser. Løsningen kom natta før avispakkerne i avisa skulle starte sin sympatistreik som hadde stanset alle aviser fra å komme ut til abonnentene.

avisbud_1994

Fra et streikemøte i 1994. Her kan vi se at en generasjon av unge menn har inntatt avisbudyrket.

Det var under denne streika redaktør Knut Haavik i Se og Hør i forbannelse støttet de streikende avisbudene på lederplass: «Pokker ta Tinius! En av Norges rikeste menn, der han troner øverst på toppen i Schibsted-dynastiet. Og så tillater han seg å ødelegge frokosten min, bare fordi han ikke unner noen underbetalte avisbud litt mer i lønn. Lønnsøkningen på månedsbasis er vel omtrent det samme som Tinius Nagell-Erichsen tjener mens han leser disse linjer, hvis han gjør det.»

Også i 1998 og 1999 gikk avisbudene til streik. Først avisbudene i Akershus, Østfold og Hedmark, året etter i Buskerud. Til sammen muliggjorde det faglige arbeidet til avisbudene på 1990-tallet, inkludert tre streiker, at avisbudene endelig for første gang fikk sin landsomfattende tariffavtale ved tariffoppgjøret i 2000.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s