Uklokt valg av LO-kongressen

Standard

LOkongress

Torsdag ettermiddag blei det valgt ny ledelse på LO-kongressen. Makta brukte kjøttvekta, og kasta ut en tillitsvalgt fra musikerforbundet. Et svært dårlig signal. Var det nødvendig? Eller er det bare nok et bevis på maktarrogansen til de store forbunda i LO? #lokongress

Alt gikk som de fleste regna med under valget. Valgkomiteen gikk i gamle spor og aksepterte Fagforbundets krav om to av åtte i LO-ledelsen. Fellesforbundet hadde allerede to. Dermed blei LO-sekretær Renée Rasmussen satt på sidelinja til fordel for Fagforbundets Kristin Sæther.

Bildet over fra LO-kongressen 2017. Foto: Maria Sand. LO

Jeg må straks skynde meg å si at jeg syns Kristin var en god kandidat til ledelsen i LO. Ja, faktisk kan jeg ikke huske at det noen gang, gjennom mine 52 år som LO-medlem, har vært en bedre kandidat enn Kristin til ledelsen i LO. Kristin Sæther kommer rett fra jobben som leder i Fagforbundet i Trondheim, og nestleder i LO i samme by. Hun har vært en markant støttespiller for havnearbeiderne gjennom mer enn tre år, jeg har møtt henne på utallige blokader i Tromsø, og aksjoner i Oslo og Risavika. Kristin er hel ved, ei flott dame og en fagforeningstillitsvalgt det står respekt av. Jeg ønsker henne all lykke med jobben i LO-ledelsen, det fortjener hun. Gratulerer til den nye LO-lederen, Hans-Christian Gabrielsen, og de andre valgte også.

Jeg reagerer likevel på (slik mange andre gjorde) at musikerne ikke fikk beholde sin ene plass i ledelsen de har hatt i fire år. Det kunne vært gjort med et enkelt grep, ved å utvide ledelsen med én person, slik Transportarbeiderforbundets leder Lars Johnsen foreslo fra talerstolen. ALLE hadde blitt fornøyd! Men nei da, kjøttvekta ville ikke ha noen innblanding i hva de hadde finni ut på forhånd. Avtalen var gjort opp, og den skulle følges. Forslaget til Johnsen blei nedstemt.

Det er ikke vanskelig å skjønne at det største LO-forbundet, altså Fagforbundet, vil ha to i LOs ledelse. Gjennom sin størrelse har Fagforbundet stor innflytelse og makt på både politikken og valgene i LO. Men det blir et stort problem når det største forbundet og det nest største, Fellesforbundet, slår seg sammen. Da har de flertall i kongressen.

Når en LO-sekretær fra det lille Musikernes Fellesorganisasjon (MFO) blir kasta, blir sjølsagt dette forbundet misfornøyd. MFO fikk en stor seier på LO-kongressen for fire år siden og har i perioden kunnet markedsføre LO som organisasjonen for musikere og frilansere. De har gjort en strålende jobb innafor gruppene de organiserer, og takka for det er å bli kasta ut fra det gode selskap og satt tilbake i jobben de gjør. Representanter fra andre små og mellomstore fagforbund ga også klar beskjed om hvor misfornøyde de var med håndteringa av valgprosessen.

Sto makta til de store, Fagforbundet og Fellesforbundet, i fare om de hadde opptrådt litt mer rundhånda, taktisk klokere, og med nese for det lure i en stor organisasjon som LO? Nei, sjølsagt ikke. Det hadde ikke kosta dem en kalori, de hadde beholdt alle sine posisjoner og muligheter til påvirkning og innflytelse om de hadde akseptert en plass til i LO-ledelsen.

Det eneste som nå har åpenbart seg for alle er at maktarrogansen fortsatt er tilstede i LO, og at de små forbundene har å underordne seg de store – de som veit best.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s