LAUSARBEID I HAVNENE

Standard

Harald_Berntsen

Historiker Harald Berntsen svarer i dette innlegget på påstander framsatt av styreleder og daglig leder i Damskipsekspeditørene forening i Oslo havn. Innlegget sto på trykk i Klassekampen 19. august 2016.

Leserinnlegget fra de to representantene fra Damskipsekspeditørene forening kan du lese under artikkelen.

Her er hele innlegget til Harald Berntsen:

I Klassekampen 17. august forteller daglig leder Rolf Vidar Aasen og styreleder Oluf Mohn i Dampskipsekspeditørenes forening et eventyr om lausarbeid som setter hele historia om det moderne havnearbeidet på hodet.

Fram til slutten av 1800-tallet var bryggesjauinga over alt «konkurranseutsatt»: Hver morgen møtte gjenger av arbeidere under ledelse av hver sine stuere (etter det engelske navnet stevedors på disse snyltende kontraktørene) opp i havnene og bydde under hverandre på de laste- og losseoppdraga som arbeidsgiverne skulle ha utført den dagen. De gjengene som ga de laveste anbuda, fikk oppdraga, de andre måtte bare tusle hjem igjen og håpe på bedre lykke neste dag.

I løpet av 30 – 40 år tok dette uverdige systemet slutt etter hvert som arbeiderne i havn etter havn ga kontraktørene et spark i ræva, og samla seg i fagforeninger som ved hjelp av streik og andre kampmidler tvang arbeidsgiverne til å inngå felles tariffavtaler og godta at foreningene overtok og fikk monopol på formidling av arbeidskraft gjennom sine egne stuerkontorer, eksempelvis i Drammen så tidlig som fra 1898. Stuerkontorene sørga også for å fordele de ulikt betalte arbeidsoppdraga mellom arbeiderne slik at de over tid kom ut med samme lønn.

Slik gjorde fagbevegelsen slutt på lausarbeidet i denne bransjen. Den innførte ikke lausarbeidet, som er den eventyrlige påstanden til Aasen og Moen.

Det er bryggesjauernes monopol på arbeidsformidlinga gjennom stuerkontorene dagens havnearbeiderkonflikter her i landet og i store deler av verden, i sin kjerne handler om. Det er den makta som ligger i dette monopolet arbeidsgiverne vil ha tilbake, for dermed å gjeninnføre lausarbeidet og konkurransen arbeiderne imellom. Som Aasen og Moen – ufrivillig? – også sjøl skriver rett ut i KK: Arbeidsgiverne «må selv få bestemme hvem som skal utføre arbeidet og hvor mange som trengs».

Mer om samme saken kan du lese her:

Et uverdig spill, Aaen

Konfrontasjonens vei

Leserinnlegg KK Mohn og Aaen 17.8.16

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s